BAKGÅRDSARTISTER 2016 2016-11-28T13:22:05+00:00
Melkesyra. Bak fra v: Bård Torstensen, Svein Tore Olsen, Arne Henry Kristiansen og Inge Ellingsen. Foran: Tarjei Tverråen. Foto: Anne Karin Andersen 5/2-09

Melkesyra.
Bak fra v: Bård Torstensen, Svein Tore Olsen, Arne Henry Kristiansen og Inge Ellingsen.
Foran: Tarjei Tverråen.
Foto: Anne Karin Andersen 5/2-09

Fredag 3. kl. 20.00: Melkesyra. La det bli is! ”Et musikalsk mesterskap.” Skøytekøntribandet Melkesyra fyller 10 år.

Inge Ellingsen b/trekkspill, Bård Torstensen gtr/vok, Tarjei Tveråen banjo/vok/tang/ munnspill/gtr, Arne Henry Kristiansen akk. gtr/vok, Svein Tore Olsen tr.

En kveld med Melkesyra’s største slagere, ispedd en dose skøytehistorie. Special guests: EM, VM og OL-vinner Knut Kupper’n Johannessen. Verdenscupvinner Øystein Grødum. Starter, speaker, intervjuer og konfransier; Christian Steen.

Melkesyra sier om seg selv:
Melkesyra er en ideell organisasjon hvis formål er å forsvare skøytesportens ære gjennom musikalsk kunstnerisk kreativ utfoldelse, i form av låtskriving og fremføring av disse kunstverk som misjon, og omvende skøytehedninger til ekte troende hurtigløpstilhengere.

Melkesyra’s sjel ble født i forbindelse med åpningen av Arendal og Omegn Kunstisbane i Arendal for omtrent 10 år siden. Da det ikke fantes annen passende underholdning og oppdrive i universet, ble konseptet født ved keisersnitt i

Reglementet påbyr at alle tekster skal handle om skøyteløp, uansett kvalitet. Siden dette, har det ikke vært et eneste offisielt skøyte-arrangement i Norge uten at Melkesyra har opptrådt, eller i alle fall vært påtenkt. Legenden sier også at deler av bandet ble observert syngende og spillende på EM i Vikingskipet i 2006.

Ved flere anledninger har Melkesyra opptrådt på skøyte-NM, og også på VM i Heerenveen. Responsen de fikk på disse arrangementene, og verdens store underskudd på skøytekøntri-band, formelig tvang fram albumutgivelsene «Hurtigløpskøntri» og «Melkesyra Går Allround». Disse cd’ne spredte seg som svartedauen i skøytemiljøet, og etterhvert oppdaget også folk flest bandet, som kuliminerte i invitasjon til å spille i Bakgården 3. juni 2016.

Mange vil kanskje kjenne til ”Sangen om Øystein Grødum” som gikk til topps i NRKs Sørlandstoppen

Men når mannen i rødt står på streken,
ja da skjelver de Hollandske bein.
For de aner vel nå, hvordan dette kan gå

Hva som ellers er viktig å vite om bandmedlemmene:

Inge Ellingsen (skøyteentusiast) 500m pers: 1.07.0 med fall.
Bård Torstensen (gitarist Clawfinger) 500m pers: 50.2
Tarjei Tveråen (en av Norges raskeste menn) 500m pers: 36.6
Arne Henry Kristiansen (eks veteran-verdensrekordholder på 5000m) 500m pers: 42.4
Svein Tore Olsen (antagelig kommende skøyteløper)

25 januar 1966 – EM for 50 år siden;
Ard Schenk ble tidenes største europamester, men han fikk følge til døren av landsmannen Cees Verkerk. 16 sekunder måtte Cees slå Ard med på 10.000 meteren og 15 av disse hadde han tatt da han falt da det gjenstod 7 runder, etter en åpning som kunne fortone seg som fullstendig hasardiøs. Den norske innsatsen var skuffende svak. Per Ivar Moe åpnet med en bra 500 meter, men allerede etter de første 700 meterne av sin 5000 meter kjørte han den venstre skøyten inn i et hardfrosset såpestykke  – som hørte til banemarkeringen – og så var eventyret ute for Per Ivar. Fred Anton Maier ble beste nordmann på 5 plass.

Onsdag 8 juni kl 20:00: Håkon Kornstad & Reza Aghamir.

Kornstad2Reza_Aghamir2

 

 

 


Håkon Kornstad sax, vokal, Reza Aghamir piano

Det blir sjangeroverskridende vakkert når saxofonist og operasanger Håkon Kornstad tar med seg pianist Reza Aghamir til Bakgården i Arendal. Først får publikum oppleve Håkon Kornstad solo, der han spontankomponerer og tryller fram små symfonier for saxofon, sang og loopmaskin. Deretter får han følge av Reza Aghamir, og da blir det opera-arier, sanger og improvisasjon. Dette er en konsert som passer for alle som elsker jazz, opera – og for dem som ikke trodde de likte noen av delene.

Håkon Kornstad har lenge vært en av landets fremste jazzmusikere, bejublet for sin smektende og unike saxofonlyd av jazzanmeldere verden over. Han har gitt oss sjanger-definerende album med band som Wibutee, sammen med Bugge Wesseltoft, med sin egen Kornstad Trio, eller i duosamarbeid med Håvard Wiik eller Ingebrigt Håker Flaten. Siden 2007 har han gitt ut tre soloalbum med vakre improvisasjoner for saxofon og loop station, som har fått flotte anmeldelser i The New York Times og The Guardian. Men det stopper ikke der. I 2009 fant Håkon Kornstad ut at han ville lære å synge opera! Nå noen år senere, kombinerer han, som første mann i verden, sin jazzkarriere med en karriere som klassisk sanger. Han har nettopp gitt oss det kritikerroste albumet “Tenor Battle”, med sitt nye ensemble, der opera-arier og jazz-improvisasjoner løper hånd i hånd på en helt unik måte, og den varme tenorsaksofonen får tonefølge av en like varm tenorstemme.

Reza Aghamir er kjent for mange fra mannskoret «Gli Scapoli” på nittitallet, og nå nylig “Reza e i ragazzi”. Han dirigerer kor, og er et unikum på piano, der han improviserer rundt klassiske verk som om han hadde skrevet dem selv. Foreløpig siste av mange meritter, var den fullsatte konserten med Mozarts Requiem i Sofienberg kirke i Oslo, der kor og orkester fremførte en oppdatert variant av verket, med Reza både som arrangør og dirigent.

Hjemmesiden http://www.kornstad.com

Lørdag 11. juni kl. 20.00: Liv Stoveland Woie m/band.

LivStoveland2

Bakgårdens 25 års- jubileumsforestilling med platerelease.

Liv Stoveland Woie vok, Espen Larsen gtr, Rasmus Solem tang, Ole Kelly Kvamme b, Per Willy Aaserud – trompet

Den 11. juni 1991 ble den aller første konserten i bakgården arrangert. Ansvarlig for den var Arendal Musikk-festival – foreløperen til Canal Street. På programmet stod Nordisk Visekro med Knut ”Knutta” Olsen (Norge), Kjell Aronsen (Sverige), Kurt Kaas (Danmark).

Hva skulle vi så fylle Bakgården med på dagen 25 år etter starten? Når Knutta ikke lenger er sammen med oss, skjønte vi fort at det måtte bli forestilling med andre av våre fremste lokale musikere. Liv Stoveland Woie har lenge ligget i løypen for sin debut-aften i Bakgården, og anledningen kom nå i forbindelse med at hun slipper sitt andre album ”Solitary Moon.”

Liv har kun plukket melodier hun selv har et sterkt forhold til, noe som gjenspeiler resultatet. Liv Stoveland sier at å få lov til å lage en plate inneholdende musikk hun har et så nært forhold til har vært fantastisk. I Bakgården, så vel som på plata, får vi servert  standard-melodier, originale jazzkomposisjoner, melodier spesialskrevet for denne innspillingen og mye mer.

Det er gått noen år siden Liv Stoveland debuterte med albumet ”Close your eyes” til svært gode kritikker. Oppfølgeren har lenge ligget på vent, men har blitt utsatt til fordel for en intensiv periode med barokkmusikk og litt gründervirksomhet; Liv skapte det første norske onlinekurset i sangteknikk! Siste utsettelsen kom da hun ble tilbudt en plass i NRK-serien ”ANNO” sommeren 2015 – og takket ja.

Nå er derimot albumet endelig her; en vel gjennomarbeidet innspilling. Hun har med flere av de samme musikerne fra sin forrige produksjon, men har denne gangen også med Per Willy Aaserud på trompet. De spesialskrevne komposisjonene er komponert av Espen Larsen, som også er platas gitarist. Tekstene til disse sangene er skrevet av Arne Birketveit. Alle arrangementene på plata er gjort av Liv i samarbeid med musikerne. Rasmus Solem har hatt hovedansvaret og er også produsent på produksjonen sammen med Liv Stoveland.

Selv sier Liv om plata:
Mange av sangene på plata handler om månen, stjerner og natten. Grunnen til det er at jeg i mange år har samlet på sanger om månen, og har alltid vørt fasinert av månen og dens magiske lys. Da jeg var liten syns jeg det var kult at månen ”fulgte etter” oss, når vi for eksempel kjørte bil, og jeg kunne sitte lenge og se på månen.

Ikke alle sangene her handler om månen, men jeg har valgt sanger jeg liker og sanger vi har følt vi kan gjøre noe med. Vi har prøvd å lage arrangement som passer til en liten besetning, for vi vil gjerne ut og spille stoffet, og med de folka vi er nå har vi mange muligheter.

Liv selv har klassisk sangutdanning fra Agder musik-konservatorium, og diplomstudiet i utøvende sang fra Norges musikkhøgskole. Det de skal gjøre i Bakgården er jazz, og det er vel den sjangeren hun har hatt størst forhold til i flest år. Allerede som ung jente likte hun å høre på jazz, og jassens rytmikk og ofte intrikate melodier fasinerte henne! ”Jeg gleder meg til å fremføre platestoffet for dere,” sier Liv.

Fredag 17. juni kl. 20:00: Jens A. Riisnæs. Kåseri.

JensA.Riisnaas_m_bok.2 «De viktigste kulturkonfliktene i en globalisert verden»

Jens Aksel Riisnæs er en meget bereist frilans-journalist. Han er særlig kjent gjennom bøker og det ukentlige reisemagasinet Ut i verden i NRK 2, som han lagde sammen med Sverre Tom Radøy mellom 1993 og 2009.

I Bakgården denne fredagskvelden blir det store sveip i tid og rom, oppblandet med relevante anekdoter som hjelper oss å forstå hvordan verden er skrudd sammen. Etter 50 år med politiske reiser er dette noe Riisnæs kan noe om, og som han har en klar oppfatning av at vi alle trenger et slags oversiktsbilde av.  Det leveres mer enn nok akademisk-idealistisk ønsketenking om verden, uten dekning i virkeligheten.

Jens A. Riisnæs foreleser hyppig om Norges plass i verden, blant annet i reiselivs-sammenheng om det norske kulturlandskapet, eller om diverse sider ved moderne omdømme-problematikk. Temaet for kvelden er det samme som han har undervist på Forsvarets høgskole om. Han er ekspert på det han har kalt «hovedavvikene fra de vestlige demokratier», særlig den (nå historiske) «reelt eksisterende sosialismen» – og landene innenfor den islamske kulturkretsen.

Alternative titler på kåseriet Riisnæs gir en ytterligere forståelse av hva vi kan forvente i Bakgården;

«Et personlig verdensbilde etter 50 års politisk globetrotting»
«Verden som den VIRKELIG er – 50 år med politisk reise»
«Verden idag – etter 50 års politisk reising»
«Hvordan går det med verden? Politisk diagnose etter 50 års markstudier – uten filter!»
”En personlig-politisk oversikt etter 50 år med reising i verdens tyngste kulturkonflikt-områder.»

Jens A. Riisnæs er kjent for en rekke publikasjoner:
12 Magiske Reiser (antologi) (2006)
Reis! (2006)
Den store reiseguiden m/Gunnar Kagge (2005)
Verdens viktigste byer m/R. Hatlem (2003)
Reisens magi (antologi) (2002)
Verdens viktigste: 229 reisemål for livet (m/R. Hatlem (2000)

Arrangeres i samarbeid med Internasjonalt Marked.

Onsdag 22. juni kl. 20:00: Blåsang.

F.Grorud.2AnneGravirKlykken2Helge_Andreas_Norbakken2
Frøydis Grorud sax, Anne Gravir Klykken sang, Helge Norbakken perkusjon.

I siste halvdel av 2015 slapp Frøydis Grorud og Anne Gravir Klykken sin første utgivelse som duo med plata Blåsang. Når de kommer til Arendal for å presentere plata si har de tatt med seg perkusjonisten Helge Norbakken. Duoprosjektet Blåsang ble startet opp som et masterprosjekt i tradisjonskunst ved Høgskolen i Telemark, og i de siste åra har jentene arbeidet med samspill, arrangering, fargelegging og improvisasjoner over gamle opptak gjort fra 1915 (fonogram) og fram til i dag.  I hovedsak er kildene tradisjonsbærere fra Telemark og Buskerud.

Med to melodiførende instrumenter tar Blåsang lytterne med inn i stemninger, beskrivende musikalske drag og i et rytmiske driv som vekker assosiasjoner til svunnen tid samtidig med at nyskapende elementer danner grunnlag for utforming av musikken.

Frøydis Grorud og Anne Gravir Klykken har spilt sammen i folkemusikk/jazztrioen Vintermåne siden 1997. Begge har sin utdanning fra Agder Musikkonservatorium og Høyskolen i Telemark.

Frøydis er for mange kjent fra Beat for Beat-orkesteret hvor hun har vært fast musiker siden 1999.  Hun er en aktiv livemusiker og har spilt med en rekke av landets artister, turnert over store deler av Norge og Europa og har holdt utallige solokonserter med egne prosjekter. Frøydis har gitt ut 4 soloalbum. Himmeldryss (2009), Melting Sound (2012), Fra hjerte til hjerte (2014), Stille som snø (2014) og har bidratt på en rekke andre innspillinger bl.a. med trioen Vintermåne. I tillegg til å være en aktiv utøver er Frøydis komponist og arrangør og hun er også ansvarlig for sin egen konsertserie i Drammens Teater ”Frøydis Inviterer”.

Anne har gitt ut de to soloalbumene Husk op i ring (2000) og Jeg har vel ingen kjærere (2013). I tillegg har hun gitt ut flere plater med Vintermåne og utgivelser i samarbeid med Iver Kleive, Knut Buen og Bugge Wesseltoft.  Anne spiller i perkusjonstrioen Batagraf og i duo med perkusjonisten Helge Norbakken.

Helge Andreas Norbakken er en av våre mest anerkjente perkusjonister her i Skandinavia. Han startet sin utøvende karriere med å spille på internasjonale arenaer i Mari Boine Band. Etter dette har han turnert og spilt inn plater med Maria Joao, Jon Balke, Kari Brenmes, Ayub Ogada og flere norske og internasjonale musikere.

Onsdag 29. juni kl. 20:00: WWB TRIO.

WWB_TRIO_Farge-komprimertEspen Beranek Holm grt/vokal, Kay Werner Hartvigsen bass , Johannes Winther Farstad tr/vokal

WWB trio ble etablert 200 år etter at grunnloven ble skrevet og i god tid etter at det meste av god musikk har blitt komponert. Trioen står støtt, dog ikke altfor bredbent, på den musikalske arven etter noen av forrige århundres største populærkomponister, og repertoaret spenner over musikk opprinnelig fremført av så ulike personligheter som Einar Rose og Frank Sinatra, som Kurt Foss/Reidar Bø og The Mills Brothers. WWB TRIO inviterer til en musikalsk hyggestund der minnene kan nynnes og rimene kan synges.

Om du ikke har sett Espen Beranek Holm på scenen, har du garantert hørt ham på radio eller sett ham på TV. Sylskarpe parodier, imitasjoner, musikalske tolkninger av kjente og kjære artister begeistrer alltid publikum. Espen Beranek Holm er en av våre mest allsidige komikere og musikere. For 9 år siden fikk vi høre han for første gang i Bakgården, den gang med Are Kalvø.

Den allsidige musikeren og komikeren har vært fast stemme på Hallo i Uken på P2 i mange år, og ikke minst harselert med dagsaktuelle temaer som fast paneldeltager i Det Blå Partiet på Løvebakken på NRK i flere sesonger. Det er nemlig ikke mange som er så allsidige som Espen. Med bakgrunn som rockeartist på åttitallet med den engang så kontroversielle singelen Dra Te Hælvete som ble bannlyst på radio, har han gradvis beveget seg over til humor- og revyscenen med stor suksess. Med et beundringsverdig mangfold av treffende parodier forbløffer Espen hver gang.

Espen har lang sceneerfaring og har jobbet med andre artister og publikumssuksesser i flere år. I 2001 var han med på forestillingen 3 mot 1 er Feigt med Are Kalvø og Kristine Hope, han har turnert med Marit Voldsæter og hennes prisbelønte show Med Ræven i Fatle! – en forestilling som vant to komipriser i 2007. I tillegg ble han nominert til Årets Beste Mannlige Artist i Revy og Komedie. Han har han de siste årene også vært en sentral figur i forestillingene Rune Andersen Ligner Ikke Grisen og Hurra For Andersen. Espen spesialskriver innhold til arrangører og kunder, leverer også underholdningsinnslag såvel som å lede arrangementer som konferansier/toastmaster, noe han mestrer både på norsk og engelsk.

Kay Werner Hartvigsen har musikalsk utdannelse fra Norsk musikkhøgskole. Hartvigsen har jobbet med flere av de profesjonelle symfoniorkestre i Norge. Han var medlem av «Norske National Kontrabass Quartet» på 1980-tallet. Dette ensemblet hatt enorm suksess med en rekke skolekonsert turer for Rikskonsertene. Kay Hartvigsen har vært aktiv som teatermusiker med flere av de norske teaterene, og har vært musiker med Riksteateret. De siste årene med teaterforestillinger som «Dyrene i Hakkebakkeskogen», «West Side Story», «Fyrtøyet» og «Skjønnhetsdronninga», for å nevne noen. Som jazzmusiker har han samarbeidet med for eksempel Bjarne Nerem, Rowland Greenberg og Laila Dalseth.

Johannes Winther Farstad har siden 2006 jobbet som frilansskuespiller og musiker, og har vært tilknyttet både Nordland Teater og Riksteatret som musikalsk ansvarlig. Til daglig er han en av tre musikkprodusenter i Studio Sjøstrand utenfor Oslo som leverer musikk til flere norske scener (DNS, Color Fantasy/Magic). Johannes har bred erfaring som både kappellmester og pianist, og har spilt med navn som Elisabeth «Bettan» Andreassen, Rein Alexander, Bjarte Hjelmeland, samt medvirket i bandet til Sondre Justad.

Som skuespiller debuterte Johannes i Rollen som Tor i Dødsforelska ved Nordland teater i 2012. På Nordland spilte han i forestillinger som Jungelboken (Baloo), Vett og Uvett og Svarta Bjørn. I 2014 turnerte han landet rundt i Riksteatrets grunnlovsjubileumsforestilling Norsk reisning. I høst spiller han rollen som Keno i Blanke Messingen ved Hålogaland Teater. I tillegg er han musikalsk ansvarlig på Riksteatrets Pinocchio, som er på turné 2015/2016.

Onsdag 6 juli kl. 20:00: Marie Bergman.

Marie _bergman-fotograf-Lars_Englund2Sveriges singersongwriters førstedame!

Marie Bergman, gtr/vokal .

Marie Bergman har i mange år vært en av Skandinavias mest personlige og tydelige stemmer. Med en allsidig musikalsk kraft og tekster som engasjerer berører hun et stort publikum. Marie er en artist som aldri har stanset i sin kunstneriske utvikling, men som stadig fanger opp nye impulser Hun er nærmest en levende legende innen visesjangeren. Få artister har turnert så mye i Sverige og Norden, hun har spilt på de fleste festivaler, blant annet fire ganger i Roskilde og Västervik. Det er tredje gang Marie Bergman gjester Bakgården. De to forrige gangene var det utsolgt i Bakgården.

Marie begynte å vise seg på viseklubber i Stockholm på 60-talet. I 1968-69 sang hun i Putte Wickman band. 1969-1973 var hun medlem av Familie-Four med kontinuerlige investeringer i de svenske hitlistene. 1974 begynte hennes solokarriere. Ved siden av sine egne komposisjoner, har Marie spilt inn en rekke jazzskiver, og utforsket den svenske viseskatten. Hun har vunnet den svenske Grand Prix tre ganger, 1970, 1971 og 1994.

Når hun igjen gjester Bakgården er det med sanger fra hele hennes karriere, men også fra hennes siste album (2015) med egenskrevet materiale Det Liv Du Får. Det liv du får ble innspilt i ektemannen Lasse Englunds studio, Lasses Hus, vinteren 2008 og våren 2009. Sammen har de produsert plata. Marie og Lasse har ett helt musikerliv bak seg. I tretti år har de vært ett tight team, både i kjærlighet og i arbeid. Det liv du får er en hyllest til livsreisen.

www.bergmanvoice.comFacebookYouTube


Onsdag 13. Juli kl. 20:00: Solo og duo folkemusikkaften i Bakgården


HallvardT.Bjørgum2BandbildeFlottorpSolberg2

Halvard T. Bjørgum hardingfele. Johanne Flottorp hardingfele/fele, Åsmund Løvland Solberg gitarer/pedal-steel.

På denne kvelden i Bakgården vil vi først møte Flottorp/Solberg som presenterer lokal folkemusikk. Deretter får vi høre Bjørgum i et program som har blitt hetende «Eit gufs frå Setesdal»

Hallvard T. Bjørgum fra Valle i Setesdal regnes som en av Norges beste hardingfelespillere. Han er en av landets fremste tradisjonsbærere innenfor hardingfelemusikken. Setesdalsspillet hans er karakterisert som rytmisk drivende og både mykt og vilt. Bjørgum har vunnet Landskappleiken i 1982 og i 1988, og han har utgitt og medvirket på et tjuetalls plater, og flere av disse har fått Spellemannprisen.

På Sylvartun folkekunstsenter på Nomeland, i Valle – som ble startet av faren, folkemusikeren og sølvsmeden Torleiv H. Bjørgum – har han en av landets største samlinger av hardingfeler. I forbindelse med konserter forteller Hallvard T. Bjørgum alltid gode historier om musikken og dens bakgrunn. Han har et stort repertoar av anekdoter og stoff rundt sin musikk og formidler dette med stor glede.

Bjørgum har overlatt til arrangøren å bestemme hva programinnholdet denne kvelden skal hete, enten «Eit gufs frå Setesdal» eller «På ramme alvor.» Det blir uansett slåtter og historier fra Setesdal og regionen Agder og Telemark i hardcore felespill på landets beste hardingfeler.

Med hardingfele og diverse gitarar, spelar Johanne Flottorp og Åsmund Solberg slåttar frå Aust-Agder på ein interessant og iøyrefallande måte. Samspelet er basert på premissane slåttane legg, men med fridom til å tolke musikken breitt. Det er viktig for duoen å spele både meditative gangarar i fri flyt og stramme slåttar med unisone parti. Og Flottorp/Solberg spelar brureslåttar så vel som danseslåttar. Felles for all musikken deira, er at slåttane kan bli spelt solo av begge utøvarane. Med dette til grunne står begge godt i tradisjonen, samstundes med at dei tør å gå nye vegar og utfordre det kjende.

Johanne Flottorp og Åsmund Solberg gjekk i same klasse på musikklinja på Dahlske vidaregåande skule. Sidan då har dei spelt saman i diverse band. Men det er først dei seinare åra at dei har bygd seg opp eit solid repertoar som duo. Dei har blant anna halde kurs i kulturskulen i Åmli og spelt fleire konsertar rundt om i Aust-Agder, i alt frå kyrkjer til
eldresenter.

Johanne er fra Åmli. Hun har gått i lære hos Salve Austenå, og i tillegg har både Øystein Rød og Annbjørg Lien vært gode læremestre og inspiratorer. Etter at hun var ferdig på Dahlske videregående skole i 2010, starta hun på studium i journalistikk på Høgskolen i Oslo før hun fortsatte på Musikkhøgskulen, der hun fordyper seg i solo hardingfelespill frå Agder og Telemark.

Åsmund vokste opp på gården Haugsjå i Froland Kommune. Han spiller gitar, pedal steel gitar og banjo. Åsmunds store interesser er å komponere musikk, alternative gitartuninger og å spille med andre. Han er aktiv i mange forskjellige band samtidig som han studerer master i improvisasjon ved Högskolan för scen och musikk ved Gøteborg Universitet. Fra tidligere har Åsmund studert ved musikklinjen på Dahlske VGS, jazzlinjen hos Toneheim Folkehøgskole og tatt sin bachelor i utøvende rytmisk musikk ved konservatoriet i Kristiansand.

Hør Flottorp/Solberg på nettet:
https://soundcloud.com/flottorpsolberg

Onsdag 20. Juli kl. 20:00:  Tønes trio.

Toenes2
Tønes gtr/vokal, Erlend Aasland banjo/mandolin m.m, Gaute Tengesdal bass.

Tønes heter egentlig Frank Tønnesen, kommer fra Sokndal i Rogaland og er en av landets beste låtskrivere. Som tekstforfatter vil flere faktisk påstå at han er i en egen klasse, og det på flere måter.

Allerede debuten, «Rett Te Håves» (1996), var noe helt spesielt. Kombinasjonen av underfundige fortellinger, der tekstene forener det mollstemte med det kloke, og det komiske med det vanvittige gjorde Tønes verdensberømt. I alle fall i hjemfylket Rogaland. For selv om så vidt ulike forfattere som Ragnar Hovland, Tore Renberg og Håvard Rem har trykket ham til sine hjerter, har oppmerk-somheten rundt og forståelsen for Tønes vært konsentrert til hjemfylket – ispedd spredning til steder som har aktivt utflyttede rogalendinger, eller som ønsker at de hadde det. Og steder som rett og slett bare er opptatt av unik og fabelaktig visepop på norsk.

Tønes fulgte opp den doble Spellemannsvinneren «Sån av Salve» (2012) med albumet «Vindbrest» (2015). En samling sanger om uanmeldte besøk, fryktelige utslett og klare farger. Blant annet. Første singel, Dråba I sjøen, var A-listet på P1 flere måneder.

Vindbrest har fått terning 6 i Dagsavisen og Stavanger Aftenblad, terning 5 i blant annet Aftenposten, Fædrelandsvennen og Adresseavisen – og strålende omtaler i aviser som ikke triller terninger, så som Dagens Næringsliv og Vårt Land. Albumet gikk rett inn på andreplass på VG-lista etter bare to dager i salg.

Vindbrest-turnéen våren 2015 ga blant annet to utsolgte Sandnes kulturhus, to utsolgte Tou Scene i Stavanger – i tillegg til fult hus i alt fra Egersund, Haugesund, Suldal til Rockefeller i Oslo.

Men Tønes er fremdeles Frank Tønnesen. Fra det lille stedet Sokndal. Selv om han er i en helt egen klasse.

Avisene sier:
«Det er ikke bare en stor låtskriver, det er en stor artist som får til noe sånt.» Dagsavisen
«Skaff deg Tønes-billett» Stavanger Aftenblad
«Det skal godt gjøres å lage bedre plate på norsk i år.» Adresseavisen
«Klarer bedre enn noensinne å få de hverdagslige situasjonene til å handle om mellommenneskelige ting..» Dagens Næringsliv
«En liten kunstopplevelse.» VG

Fredag 5 Aug kl: 20:00: Knut Reiersrud Solo!

KnutReiersrud2Knut Reiersrud gtr.

For to år siden gjestet Knut Reiersen en fullsatt Bakgård. Opplevelsen var så inntagende at vi har invitert gitarmesteren på ny.

I over 30 år har Knut Reiersrud spilt sine gitarer på utallige scener og begeistret publikum – bokstavelig talt – verden rundt. Hans omgang med strengeinstrumenter – både musikalsk og visuelt er å betrakte som en totalopplevelse. Kong Harald uttalte etter en Reiersrudkonsert i Sør Afrika at han aldri tidligere hadde sett en musiker fysisk forsvinne inn i instrumentet sitt slik som Reiersrud. President Tabu Mbeki tilbød vår gitarist sørafrikansk pass – for å få et ekstranummer – på samme konsert.

Knut er en av Norges beste instrumentalister, en virtuos på gitar, og en magiker på scenen. Tre store påstander, men som faktisk stemmer, alle tre. Han har gitt ut en rekke plater – både soloalbum og album med diverse konstellasjoner opp gjennom årene, der han har mottatt Spellmannprisen for 2 av dem, i tillegg til andre priser har han også mottatt en Dansk Grammy pris.

Han har spilt med storheter som Dr John, Buddy Guy, Stevie Ray Vaughn, David Lindley og spilt inn live plater i land som i Nepal og i Iran. Få andre artister kan matche det!

Knut Reiersrud spiller blues, folkemusikk, indisk, afrikansk, i tillegg til å være en fantastisk improvisator. Med et arsenal av ulike gitarer gir han i sine solokonserter en reise i strengemusikkens geografi.

Med sin enorme erfaring: 14 soloplater, medvirkning på 300 plateutgivelser og turneer på alle verdens kontinenter – er han med sine 51 år nærmest for en levende legende å regne. Med blues i ryggraden – etter læretid i Chicago og New York med folk som Dr John og Buddy Guy – er Knut Reiersrud ALLTID innstilt på levere varene 110 prosent.

Til Arendal kommer Reiersrud alene med sine gitarer. Kjenner vi Knut rett fra radioen så kan vi nok forvente at det blir en del opplysende prat mellom låtene. Akkurat som vi vil ha det i Bakgården; når vi går hjem har vi hatt en musikalsk opplevelse, og vi er en porsjon klokere.

Denne konserten bør du ikke gå glipp av, for det er stor fare for gåsehud! Og – selv om det ikke høres sånn ut; Gåsehud er bra for helsa! Og føles godt!

Sjekk ut hjemmesiden: www.knutreiersrud.no/

Fredag 12 august kl. 20:00: Polkabjørn & Kleine Heine.

Polkakleine2

Jodling, gravferdslåtar og strupesong.

Bjørn Tomren sang/gtr, Heine Bugge trekkspill/sang.

Kvelden vil by på kompromissløs jodling, tysk undergangsmusikk fra 30-årene, angloamerikansk populærmusikk, Jens Book Jensen og smakebiter fra det lenge påventede debutalbumet ”Apolkalypse nå!”. Repertoaret er variert og består av jodling fra både Tyskland, Sveits, Østerrike og Norge. Hvem kan vel glemme den østerrikske hurralåten fra 1939; » Mein vater ist ein appenzeller» eller den norske landeplagen fra 1942; » Jeg er fra Romsdalen Norges Tyrol»?

Virtuosen Kleine Heine er kjent som trekkspillets svar på Matti Nykänen, utsvevende og god med kniv. Polkabjørn er ikke bare Nord-Europas beste jodler, men har også blitt en anstendig strupesanger etter å ha gått i lære hos den verdenskjente strupesangkvartetten Huun-Huur-Tu.

Polkabjørn & Kleine Heine besøkte Bakgården for to år siden. Det var en vellykket affære, det har ikke vært få henvendelser fra publikum om å få dem tilbake.  Og etter sist opptreden måtte vi love de to herrene at de skulle få komme tilbake til Bakgården, begeistringen over stedet og publikum var gjensidig.

Kvelden vil by på kompromissløs jodling, tysk undergangsmusikk fra 30-årene, angloamerikansk populærmusikk, Jens Book Jensen og smakebiter fra det lenge påventede debutalbumet ”Apolkalypse nå!”. Med en musikk som tærer på både musikere og publikum har de toppen et par gode år igjen. Gå derfor ikke glipp av denne sjansen til å se de live.

Trekkspill virtuosen Kleine Heine var allerede som 14 åring en veletablert jazzmusiker og var blant annet den anerkjente jazzmusikeren Ola Kvernbergs tidligere sidekick. Heine studerer nå ved Grieg akademiet i Bergen og har vokst ut av skyggen til sine tidligere mentorer. Heine har også vist seg å være en middels god låtskriver med deres singel » I like to ski» som ble spilt inn som en HØYST uoffisiell FIS NORDIC WORLD SKI CHAMPIONSHIP OSLO 2011 sang. Overraskende nok landet de jobben med å åpne medaljeutdelingsseremonien hver dag på universitetsplassen i Oslo.

Den overraskende suksessen skulle følges opp med erobring av jodlingens hjemland Tyskland. Oppvarmingsjobber for Katzenjammer og spillejobb på Europas svar på Bylarm, » Reeperbahn festival» i Hamburg var i boks. Alt lå til rette for å innta Europa med storm da det viste seg at Tyskerne slett ikke var så glad i jodling som man skulle tro.

Til tross for tilbakeslaget sendte NRK likevel dokumentaren ” kunsten å jodle” i beste sendetid. I dokumentaren følger vi Bjørn og Heine i deres søken etter jodlekongen Franzl Lang.

Repertoaret er variert og består av jodling fra både Tyskland, Sveits, Østerrike og Norge. Hvem kan vel glemme den østerrikske hurralåten fra 1939; » Mein vater ist ein appenzeller» eller den norske landeplagen fra 1942; » Jeg er fra Romsdalen Norges Tyrol»?

Det eneste som er sikkert er at Polkabjørn & Kleine Heine er en gruppe det ikke er mulig å være mentalt forberedt på.

http://stageway.net/artist/polkabjorn-kleine-heine

Onsdag 17 aug. kl. 18:00: Music For A While.

Music_for_a_While2Tora Augestad vok, Stian Carstensen, accordion/banjo/pedal steel, Mathias Eick tp, Martin Taxt tuba, Pål Hausken  tr/perk.

Music for a While er et av Norges mest særpregede og stjernespekkede ensembler. Med sine elegante og underfundige fortolkninger av alt fra kammermusikk til kabarétsanger klarer Music for a While å fascinere et uvanlig bredt publikum. Fra jazzelskere til folk som foretrekker klassisk musikk. Samtidig er uttrykket er så melodiøst reindyrket at noen oppfatter det som den beste popmusikk de noensinne har hørt. På mange måter bidrar Music for a Whiles sjangeroverskridelser til at musikken kommer nærmere sine kilder. Konvensjoner og standardløsninger erstattes med en overflod av musikalitet og kreativitet fra noen av landets beste solister og musikere.

Mezzosopranen Tora Augestad er en av våre mest profilerte sangere, som med base i Berlin reiser verden rundt både som soloartist og som medvirkende i oppsetninger av musikkteater og andre større prosjekter. Stian Carstensen er blitt en av våre mest folkekjære artister og musikere, etter mange år som både soloartist og frontfigur i Farmers Market. Trompetist  Mathias Eick er en av våre nye internasjonale jazzstjerner, og sammen med slagverker Pål Hausken og tubaist Martin Taxt utgjør dette et norsk ensemble som er i ferd med å få sitt internasjonale gjennombrudd.
Music For A While har tre plater bak seg. I Bakgården kombineres låter fra platene med høydepunkter fra resten av bandets repertoar.

På bandets kritikerroste første plate «Weill Variations» (2007) gjorde de originale og friske versjoner av Kurt Weills udødelige musikk. Fremtredende trekk ved musikken er vokalist Tora Augestads unike formidlingsevne og stemmekontroll samt bandets klangmessige, improvisatorisk lekne og humoristiske håndtering av stoffet.

Andreplaten ”Graces that refrain” inneholdt uredde «coverversjoner» av komposisjoner fra den klassiske musikken, fra John Dowland til Poulenc. I 2014 feiret bandet Music for a while sitt 10-årsjubileum. I den anledning kom tredjeplaten Canticles of Winter, som fikk fantastiske anmeldelser fra et samlet kritikerkorps. Musikken på «Canticles of winter» er skrevet av blant andre John Dowland, Henry Purcell, Georg Friedrich Händel, Carbonelli og Bach. Tekstlig er det hovedsaklig sanger om vinteren, og juletematikk. Det er likevel milevis unna en tradisjonell juleplate, selv om noen av de vakreste julesanger som er skrevet blir spilt.

I Bakgården kombineres låter fra deres tre plater med høydepunkter fra resten av bandets repertoar. Med seg har Augestad et stjernelag av norske jazzmusikere. Stian Carstensen (Farmers Market), Mathias Eick (Jaga Jazzist, Manu Katché), Martin Taxt (Trondheim Jazz Orchestra, Koboku Senju) and Pål Hausken (In the Country, Susanna). Vi kan love en vakker og underholdendende konsert med klassiske highlights, allsang, latter og barokke perler slik du aldri har hørt dem før!

Gruppen har hentet sitt navnet fra et verk av én av musikkhistoriens mest kjente komponister, Henry Purcell, og sangen Music for a While. Ensemblet arbeider stilsikkert mellom den klassiske musikktradisjonen og improvisasjon, og viser en uvanlig musikalsk følsomhet og oppfinnsomhet. Det som kjennetegner gruppen er deres personlige, organiske og kreative behandling av ulikt låtmateriale.
Arrangør: Arendalsuka

Torsdag 18 aug. kl. 18:30:

RitaEriksen2Kulturdebatt med påfølgende konsert m/Rita Eriksen trio.

Rita Eriksen vok, Frank Eriksen gtr/vokal, Stian Tønnesen gtr/dobro/mandolin.

I Bakgården denne kvelden blir det først debatt en kulturdebatt i anledning Arendalsuka. Senere vil vi få høre Rita Eriksen med låter fra hennes seneste plate Øyeblikk, i tillegg til mange kjente og kjære sanger fra hele karrieren hennes tilbake til 90-tallet.

Til sammen har Rita Eriksen i løpet av sin lange over 20 årige artistkarriere gitt ut 11 plater, blant annet sammen med broren Frank, og med gruppa Queen Bees. I tillegg til Eriksen bestod Queen Bees av Anita Skorgan og Hilde Heltberg. Rita Eriksen er også en svært ettertraktet duettpartner, og hun har blant annet sunget med Hellbillies, Vamp, Bjørn Eidsvåg og Tre Små Kinesere. Mange vil kjenne igjen stemmen hennes fra Vamps store hit «Tir n’a Noir».  Arrangør: NOPA/Arendalsuka

Fredag 19. aug. kl. 20:00: Aletchko trio.

Aletchko_trio.2 Trio fra Russland/Chile/ Tyskland.

Alexey ‘Aletchko’ Kochetkov fiolin, Peter Kuhnsch perk, Cristian Varas gtr.

Den russiskfødte fiolinisten, Alexy Kochetkov, ble utdannet ved Smolensk Music College. Etter å ha forlatt Russland levde og spilte Alexey i et tiår i Israel. Her studerte han på den prestisjetunge Jerusalem Academy of Music and Dance. Klezmer og arabiske melodier fikk her sin egen moderne styling. Det var her han fikk kallenavnet ”Aletchko.” Som han sier selv, det gjenspeiler hans musikalske personlighet som en blanding av øst og vest. Etter å ha turnért over hele Israel og Europa besluttet han slå seg ned i Berlin i 2013. Her dannet han Aletchko trio.

Aletchko trio er et levende tre-manns band. ‘Aletchko’ støttes av perkusjonist Peter Kuhnsch og gitarist Cristian Varas. Soundet er en spesiell blanding av musikk med påvirkninger fra Balkan, Midtøsten, sigøynermusikk, orientalsk, Klezmer og klassisk musikk. Det er en perfekt lyd for den kulturelle smeltedigel som er Berlin, byen de bor i alle sammen.

Aletchko trio kombinerer den eldre rike kulturelle musikken med tråder av moderne rock og øyeblikk av svingende funk. Melodiene spenner fra høyenergi perkusjonsstykker til mer ettertenksomme, strenge duetter. Det er en mesterlig tilpasning av klassisk Balkan, orientalske og østeuropeiske sinnsro blandet til et unikt dristig moderne stil.

Nylig har de spilt inn deres første CD ”Klezmer aus Berlin” – dedikert til moderne jødisk musikk. En musikk som er multikulturell og fargerik som Berlin selv, byen og befolkningen.

Christian Varas (gitar) er fra Chile. Han er opplært i klassisk og flamenco gitar. Varas bringer en ekstra smak til bandet gjennom hans harmonivalg og tilstedeværende backing.

Peter Kuhnsch (perkusjon) er påvirket av mange forskjellige kulturer og musikalske stilarter,  akkurat som resten av bandet. Disse inkluderer world music, jazz, samtidsmusikk og klassisk rock. Peter Kuhnsch studert trommer og perkusjon ved University of Theatre and Music i Leipzig, der han underviser i dag. Kuhnsch samarbeider med flere ledende musikere, og er stadig på turné både i Tyskland og i utlandet.

Arendalsuka har fått Aletchko trio til Norge gjennom et samarbeid med Telemarkfestivalen. Trioen spiller i Bø dagen etter opptredenen på Arendalsuka. Arrangør: Arendalsuka.

www.alexeyviolin.com

Fredag 26. august kl. 20:00: Jan Eggum.

Eggum.2 Vår melankolske humorist.

Jan Eggum vok/gtr.

Det sies at Jan Eggum gir melankolien et ansikt, og om noen skal bryte ned den myten må det være Jan Eggum selv. Eggum er dreven i møtet med publikum, vet hva de vil ha og maler skarpe og vare betraktninger om moderne mennesker på jakt etter noe å holde fast i. På scenen oser han en humor, varme og livserfaring som de fleste av oss bare kan oppleve på nettopp Jan Eggum konsert.

Som en viktig og markant skikkelse innen norsk visekunst og populærmusikk siden midten av 70-tallet, er Jan Eggum er kjent for å være en munter melankoliker. Han karakteriserer seg selv som en artist som synger enkelt om vanskelige ting, hovedsakelig om spenningen mellom personer. Musikalsk har han sitt utgangspunkt i visetradisjonen, med klare referanser til jazz og rock. Jan Eggum har mottatt flere Spellemannpriser, både som soloartist og som medlem av Gitarkameratene.

Selv om Jan Eggum nå har gått fra å tilhøre de gamle unge til å tilhøre de unge gamle, viser han ingen tegn til å gi seg enda. Gjennom utrettelig turnering, stor suksess på turne med sin gamle makker Halfdan Sivertsen og som deltager i TV2 programmet “ Hver gang vi møtes” viser Jan at han er like aktuell som noen gang.

Jan Eggum: RIO
Jan Eggum har vært i Rio de Janeiro og spilt inn sin nye plate med fem av de beste og mest rutinerte musikerne i Brasil. Det var et musikalsk møte preget av magi og gjensidig kjærlighet. Jan Eggum har i sin førti år lange karriere alltid vært opptatt av å utvikle sitt eget musikalske utrykk. Dette har brakt ham til mange spennende musikalske møter med forskjellige musikalske sjangre, alt fra popgruppen «Saft» til Bergen Filharmoniske Selskap, eller til jazzrockgruppen «Cutting Edge» til visesyngende gitarkamerater. Dyktige musikere har alltid likt å spille Eggumlåter, fordi de er musikalsk krevende å spille og alltid byr på utfordringer.

Derfor kjennes det helt naturlig at Jan Eggum i 2014 dro til hovedstaden for den latinamerikanske musikken, Rio, for å spille inn en plate sammen med musikerne til Gilberto Gil, Brasils legendariske artist og låtskriver og kulturminister under den forrige presidenten Silvia de Lula. «Rio er en plate jeg gjerne kunne gjort i 1975 eller 1995. Jeg og mange med meg har nok hørt slektskapet mellom mitt nylonstrengs gitarspill, mine tette akkorder og min til tider bossa-aktige rytmikk. At dette er ting som ligner på den latin-amerikanske tradisjon. Jeg har ofte tenkt at jeg burde lage en innspilling i Sør-Amerika og hvorfor da ikke i Rio de Janeiro, hvor gitar ekvilibrister sitter på hver kneipe og spiller fletta av de fleste skandinaviske vise-guruer. Jeg har selv hørt dem, i gamlebyen i Rio» – Jan Eggum

Musikalsk magi og gjensidig kjærlighet Jan Eggum er ikke den første europeiske artisten som drar til Rio for å la seg inspirere av magien i den brasilianske musikken. Når man hører resultatet og hører med hvilken naturlig selvfølgelighet disse musikerne tolker Eggum melodiene, får man inntrykk av at dette er et samarbeid som har pågått i mange år. Det har det ikke. Det har kun pågått i fjorten dager. Det var et musikalsk møte preget av magi og gjensidig kjærlighet. «Da jeg hørte live-bandet til Brasils store sanger og låtskriver Gilberto Gil skjønte jeg hva som måtte ligge øverst på ønskelisten. Da jeg virkelig fikk bruke dem, var veien kort til platestudio i Rio i oktober 2014. Visst var jeg nervøs, men vi hadde faktisk god kjemi fra første stund, det høres» – Jan Eggum

 

logofylkeskommunelogokulturraadethvitstorStøtter Bakgårdskonsertene