BAKGÅRDSARTISTER 2014 2016-11-28T13:12:26+00:00

Her kan du lese om sesongen 2014:

Da er det på tide å takke av for en ny sesong i Bakgården. Det har vært en sesong med mye fint vær, men dessverre masse regn ved et par anledninger  –  som da vi skulle ha gårdskonsert på Ottersland og ikke minst under Arendalsuka. På Ottersland måtte vi dessverre avlyse, en trøst er kanskje at artistene Hans Fredrik Jacobsen og Tone Hulbækmo med sønner blir å finne på programmet i bakgården til neste år. Til tross for regnet hadde vi under Arendalsuka fulle hus mens Michael Wiehe sang og snakket om Kärlek og Politik og Jan Egeland kåserte om at det på mange måter går bedre med verden i dag. Absolutt minneverdige stunder. Ungdommene i Rondokvartetten samlet også mange tilhørere og imponerte med sitt høye kunstneriske nivå til tross for sin unge alder.

Sesongen i år startet med to jubileer av lokal art, nemlig Arendal Viseklubb og Lillegaard Tradband – begge 30 år. Senere møtte vi også Øyfolk som har satt seg fore å oppsøke og skrive tekster til mange av øyene mellom Halden og Stavanger. Stadig nye sanger blir til, og hele tiden har bandet nytt repertoar å by på. I samarbeid med Kilden internasjonale kontor klarte vi å få CombiNations til Arendal, med 5 musikere fra henholdsvis Iran, India, Marokko, Senegal og Elfenbenskysten. Det ble et fantastisk møte og en meget minnerik kveld. Internasjonalt ble det også når Steinar Ofsdal gjestet Bakgården. Denne gang hadde han med seg fremragende musikere fra Bosnia og Serbia. Arrangementet var i samarbeid med Internasjonalt Marked. Ett år i Bakgården uten folkemusikk er utenkelig, og Lajla Renate Buer Storli med John Ole Morken og vår egen Kim Andre Rysstad musiserte fra plata ”Møya som drøymde.” I samarbeid med Telemarksfestivalen fikk vi også folkemusikkinspirert musikk fra Irland m.m. da Snowflake trio presenterte irsk-norsk samarbeid på høyt plan.  Knut Reiersrud klarer seg godt solo og på den måten får vi mer av Knut. Det ble helt fullt som alltid når han er i Bakgården. Mye folk var det også å hørte Polkabjørn & Kleine Heine duo. Jodling, gravferdslåter og strupesang begeistret alle på en slik måte at vi måtte love å invitere dem tilbake ved en senere anledning. Det er neppe et år uten svenske artister i Bakgården, i år var det hele tre ulike artister/band. Lisen Elwin trio gav en flott konsert der svensk visepop møtte amerikansk folkemusikk. Marie Bergman kom solo og bergtok en stappfull sal med sin nye CD ”Den Mänskliga faktorn.” Michael Wiehe har vi nevnt før. Og til slutten av august hadde vi gjemt Knut Elvik og Anne Bollette Stang Eng m/band som bød på forestillingen Bland skrëp og smuts, med tekster av Cornelis Vreeswijk og Frode Grytten. Det ble en sterk premiere på et stykke som helt sikkert kommer til å settes opp igjen senere på ulike scener. Og som alltid lukket Amatørene ned årets forestillinger i bakgården rett før vi trådte inn i september.

Takk for i år! Velkommen til neste år.

barendalviseklubbOnsdag 14. mai kl. 20.00. Arendal Viseklubb – 30 års jubileum.

Arendal Viseklubb ble stiftet høsten 1984. Gjennom årene som er gått har de hatt hundrevis av spilleoppdrag og hvert år har vi gitt to-tre konserter til institusjoner i kommunen. Ellers har de spilt cabareter, arrangert store visetreff og visekvelder på Sørlandet og besøkt Skagen Visefestival et par ganger. De framfører viser, revylåter, irsk musikk, country og noen folketoner.

I dag består gruppa av åtte faste medlemmer som er Ingvill N. Selde, Brit Rannekleiv, Lill Rannekleiv, Liv Berthelsen, Einar Dahl, Oddvar Dingsøyr, Kåre Olsen og Ernst O.H. Selde. Ingvill, Brit og Liv har vært med fra starten. Klubben gleder seg stort til å feire 30 års jubileum med konsert i Bakgården i mai. Senere tenker de også å spe på med et par høstkonserter andre steder i jubileumsåret.

blillegaardtradbandFredag 30. mai kl 20.00. Lillegaard Tradband. 30-års jubileum!

Medvirkende: Sven Lillegaard sax, Dag Jonssen trombone, Tor Flaa trompet, Ole Johan Lillegaard bass, Marek Derdowski trommer, Odd Mollestad banjo og Jostein Hetland piano

Lillegaard Tradband ble stiftet i 1984 av Sven Lillegaard, Per Røed og Dag Jonssen, og bandet hadde sin debut i Risør 1. mai samme år. Fra Risør dukket de også opp på TV skjermen under Trebåtfestivalen.

Besetningen skiftet litt de første årene, men fra begynnelsen av 90-tallet har besetningen vært den samme.

I 1998 hadde bandet hele tre spillejobber i Bakgården, riktignok to med tradbandet og en med Lillegaard Hetland orkester.

Om det var den sterke -98 sesongen som gjorde at bandet fikk Arendal kommunes kulturpris i 1999 skal være usagt. Men en bragd var det, og en bragd kanskje uten sidestykke? Det er mange kulturpriser som deles ut i det ganske land, og som har blitt mange musikere til del. Men det kan neppe være mange band som har fått en kulturpris, om det er noen i det hele tatt?

Lillegaard Trad Band har glad-jazz som sitt varemerke og fikk kulturprisen for å ha gledet alle fra tenåringer til bestemødre gjennom 15 år. Ordfører Sigurd Ledaal stod for overrekkelsen av prisen. Bandets leder Sven Lillegaard tok i mot prisen, som ble feiret med å jazze for små og store på Phileas Fogg lørdag ettermiddag.  Men først hadde de vært på jernbaneperrongen på formiddagen for å hylle det nye krengetoget som kom til Arendal.

Bandet har vært fast aktør under Canal Street helt fra festivalens begynnelse, både som frontfigur i paradene og med kirkekonserter, gatekonserter og konserter på byens institusjoner.

I mai 2004 var det klart for 20-års jubileumsforestilling i Arendal jazzklubb.

Bandet har samarbeidet med flere kor samt kjente vokalister som Jens Olai Justvik og Nora Brockstedt. 25-årsjubileet ble feiret med stor konsert i Trefoldighetskirken med bl.a. Tricia Boutté som gjester. Bandet har også holdt egne konserter med feiring av New Orleans-musikken og Louis Armstrong.

I 2009 besøkte Lillegaard Tradband Polen. De deltok i parade og holdt flere konserter.

Og tro det eller ei – tiden er kommet til å feire de første 30 årene!

bcombonationsOnsdag 4. juni kl 20.00. ComboNations.

Musikals møte, Elfenbens-kysten, Iran, India, Marokka og Senegal.

Javid Afsari Rad santur, Aissa Tobi sinti, Solo Cissokho kora, Kossa Diomande perkusjoen, Jai Shankar tablas.

Både i 2007 og 2008 ble den iranske musikeren Javid Afsari Rad tildelt tittelen » Artist of the Year”

Den første kom i forbindelse med hans samarbeid med Kringkastingsorkesteret i 2006. Dette møtet med komponisten og musikeren Rad ble en av de største opplevelsene for Kringkastingsorkesteret dette året. Javid Afsari Rad’s musikk, og kommunikative ferdigheter, tok orkesteret ut på en reise som få andre symfoniorkestre noensinne har fått oppleve. ”Ved hjelp av dansende rytmer, «uvanlige» skalaer og harmonier utforsket orkesteret persiske ornamenter og Sufi poesiens lovsanger » het det fra juryen i ”Artist of the Year.”

Hans andre utmerkelse kom fra Oslo by. «Javid Afsari Rad er kjent for sine innovative forestillinger og genial komposisjoner. Han er en pioner innen verdensmusikken i Norge og hans ulike forestillinger er høyt ansett i multikulturelle områder,» sa ordfører Fabian Stang.

De to tildelingene er en anerkjennelse av en rik, fargerike og original musikalsk karriere. En karriere som inkluderer studier i vestlig klassisk musikk, vestlig middelalder musikk, samarbeid med musikere fra hele verden samt komponering basert på persisk klassisk musikk med smaker av forskjellige påvirkninger.

https://www.youtube.com/watch?v=suXrgtndyvc

blajlabuerstorliOnsdag 11. juni kl 20.00. Lajla Renate Buer Storli trio.

Møya som drøymde. Middelalderballader og hardingfeleslåttar fra Hardanger og Voss.

Lajla Renate Buer Storli hardingfele/sang, Kim Andre Rysstad sang, John Ole Morken fele

Folkemusikaren Lajla Storli har gjenom fleire år sett seg inn i fokemusikk frå Hardanger og Voss som ikkje lenger er i bruk. Innsamlaren Olav Sande sine balladefunn frå dette området er nesten urørte, og no har Lajla gjordt ei innspeling av deler frå samlinga. Saman med artistane Kim Andre Rysstad og John Ole Morken vil ho dele desse song og spelskattane med publikum.

Stemning frå middelalderen.
Konserten byr på middelalderballadar frå vestlandet, Agder og Telemark og lite bruka feleslåttar frå Hardanger. Balladane frå denne tida inviterar til ei verd med havfolk, riddarar, fuglar som snakkar og kongelige som tyder draumar. Ved å gå inn i handlinga, finn ein vare og fine råd og livserfaringar som ein kan få nytte av den dag i dag. Dette er spanande og opnar opp for refleksjonar, samt melodiane er sterke og vakre som fortjenar dagsens ljos.

Musikken blir framførd både i samspel og solo, slik at ein får ei reise frå mellomalder til i dag.

Musikarne gledar seg til å dele ei sterk og vakker stund, der ein saman kan kjenne på musikk som står like sterkt i dag som den gjorde for omlag 700 år sidan.

Plata har hausta gode anmeldelsar, og fekk terningkast 5 i Bergens Tidene og avisa Østlendingen.

Lajla Renate Buer Storli:
Lajla har jobba med folkemusikk frå ho var lita jente, og har bruka hardingfela og songen i mange samanhengar i inn- og utland. Knut Hamre er hennar fremste læremeister på hardingfele. Ho har arbeida mykje med tradisjonsmusikk frå Hardanger, men har i den seinare tid også fått inspirasjon frå andre tradisjonar og sjangrar. Ho møter publikum gjennom personleg utrykk og formidling av tonar som betyr mykje for ho. Gjennom fleire år, har Lajla undervist ved ulike kurs i landet. Ho har også jobba ved fleire av kulturskulane i Hardanger. Ole Bull Akademiet nyttar henne som kursleiar og pedagog. Under Landskappleiken på Voss i 2010, song Lajla seg opp i eliteklassa A vokal, og er med det rekna som ein av Noregs fremste folkesongarar.

Les meir: www.lajlastorli.no

John Ole Morken:
Felespelar frå Ålen i Sør-Trøndelag som har drive aktivt som utøvande musikar dei siste åra, og er no busett i Åmot i Modum. Han har jobba spesielt mykje med å dokumentere folkemusikken i Gauldalen i Sør-Trøndelag, noko han har motteke prisar og stipend for. Han gekk hausten 2011 i gang med eit bokprosjekt om folkemusikken frå sin eigen heimstad. Mykje av det han har samla inn brukar han i konsertsamanheng. Han legg vekt på personleg formidlig og vil la publikum ta del i toneverda hans. Han er nytta som kursholdar rundt om i Noreg og er også mykje nytta til undervisning ved Ole Bull Akademiet. Han har også vore delaktige på fleire plater og ga i 2008 ut eiga soloplate som vart nominert til Spellemannsprisen. Våren 2012 var John Ole solist på Gisle Kverndokks opera ”Den Fjerde Nattevakt” som felespelar ved den Norske Opera og Ballet.

Les meir: www.johnole.no

Kim Andre Rysstad
Kim André Rysstad, frå Rysstad i Setesdal, er etter kvart blitt ein svært ettertrakta utøvar både som kvedar og songar. Etter folkemusikkstudier på Rauland og ved Ole Bull Akademiet på Voss, jobbar han no som frilansutøvar med base på Hamar. Han underviser på Ole Bull Akademiet, held kurs, konsertar, og har vore på turnéar både nasjonalt og internasjonalt. «Tak hardt uti hand», solodebutplata som kom i 2007 hausta svært gode kritikkar og Songlines Magazine i UK gav plata 5 av 5 moglege stjerner og avslutta si platemelding med fylgjande: «This is quite simply an outstanding album from an outstanding young singer». Andre plata ”Vegen” kom i 2011 og var ei plate som vart nominera til spelemannsprisen under sjangeren vise. Våren 2012 var Rysstad med i Melodi Grand Prix og gjorde den vakre balladen «Så vidunderleg» som ein stadig kan høyre på radio i beste sendetid. Kim Andre har i to år delteke på julekonsertane «Jul i Sør» med Maria Arredondo og Torstein Sørdal.

boyfolkOnsdag 18 juni kl. 20.00. Øyfolk. På vei!

Rune Udal strengeinstr, vok, Anders Johan W. Andersen vok, Rune Sævre vok, Anders Skog vok. Gjestemusikere: Sebastian Grüchot fele.

Øyfolk slapp sin første CD i november i fjor til stor oppmerksomhet. Gruppa har satt seg som mål å besøke øyer mellom Halden og Stavanger. Deres første CD som inneholdt tekster fra syv ulike øyer, så alle kan forstå at det enda er mye å ta av dersom alle disse øyene skal få hver sin sang. Men de er underveis! Når de gjester Bakgården i juni -14 får vi høre viser fra plata, men også mye nytt materiale fra nye øyer.

Øyfolk satt seg som mål å besøke alle øyer mellom Halden og Stavanger, men da kun øyer som ikke har forbindelse med fastlandet i form av bro eller tunnel og som har registrerte fastboende. Den generelle samfunnsutviklingen har ført til en fraflytting og avfolkning av disse øyene som var så sentrale for handel, misjonering og krigføring i tidligere tider, og de fire herrene lurte på hvem som hadde blitt igjen på øyene. Hvem er de og hva holder de på med? Finnes det sporer til mer bærekraftig livsførsel og samfunnsliv på disse øyene eller er de fastboende en rest fra fortiden? For å forstå mer av dette, startet de å besøke øyer i Sør i 2011 og på sin første CD finnes nyskrevne sanger til syv øyer. Guttene skriver nemlig sanger til hver øy, og disse sangene er nå samlet i en CDen ”På vei.”

”Et morsomt prosjekt og en sjarmerende konsert,” sa Inger Beate Larsen etter en av deres konserter i fjor sommer. Øyfolk drar nemlig på besøk til øyene i vinterhalvåret, og kommer tilbake og holder konsert på sommeren. Det er lettest å få tak på de fastboende på vinteren, for da er det færre turister og roligere tider på øyene. Og så er det jo fint å komme tilbake på sommeren, smiler gruppens komponist Rune Udal. Han er også glad for at tilhørerne på konsertene får med seg hele prosjektet, og ikke utelukkende vurderer gruppen på det musikalske. Her er det så mye, mye mer, sier han.

På Øyfolks repertoar vil vi finne sanger til Veierland utenfor Tønsberg, Jomfruland og Skåtøy utenfor Kragerø, Lyngør og Sandøya utenfor Tvedestrand, Ågerøya utenfor Lillesand og Andabeløy utenfor Flekkefjord. I tillegg er det sanger som fanger inn stemninger og inntrykk fra dette øylivet i sør. Herrene er fornøyd med at prosjektet nå kan nå ut til et større publikum og håper det kan øke interessen for fast bosetting på disse kystperlene i Sør-Norge. ”Prosjektet på langt nær er ferdig. Vi er fortsatt på vei, så det kommer flere plater fra oss,” avslutter Anders Johan W. Andersen med et smil.

”Prosjektet har tatt helt av. Det er utrolig morsomt å oppleve gjestfriheten på disse øyene i Sør.”  Det sier Anders Johan W. Andersen. Sammen med Rune Udal, Rune Sævre og Anders Skog utgjør han gruppen Øyfolk.

bofsdalFredag 27 juni kl. 20.00. Ofsdal – Meskovic – Lazar. Musikalsk møte; Norge – Serbia – Bosnia. 

Steinar Ofsdal – fløyter, kontrabass, Almir Meskovic – akkordion, Daniel Lazar – fiolin

Vår hjemlige, profilerte fløytespiller Steinar Ofsdal har besøkt Bakgården mange ganger i helt forskjellige konstellasjoner. Denne gangen har han med to unge, framstående musikere fra Serbia og Bosnia.

Almir Meskovic er en virtous musiker fra Tuzla i Bosnia. Han spiller akkordion, et noe avansert trekkspill, og har et svært omfattende repertoar, innen barokk, moderne, folkemusikk og world music, og med sine allerede 300 konserter i en rekke land har han etablert et internasjonalt omdømme.

Daniel Lazar er tross sin unge alder en svært profilert musiker i sitt hjemland, og er femte generasjonen av fiolinister i sin familie. Daniels slekt er rumensk minoritet i Serbia, og han har lært den tradisjonelle musikken av sin far og besterfar. Han har over 1000 konserter bak seg i inn- og utland. Daniel blir beskrevet som spennende med virtuos teknikk og musikalsk temperament.

Felles for de tre er at de har en klassisk bakgrunn, men har jobbet mye med populærmusikk og tradisjonell musikk. Daniel og Steinar kjenner hverandre fra et større talentprosjekt fra noen år tilbake, men det er Norges musikkhøgskole som samler de tre, hvor Steinar Ofsdal er professor, og Almir og Daniel nå avsluttende masterstudenter. I samarbeid med Internasjonalt Marked.

bknutreiersrud2.juli kl. 20.00Knut Reiersrud. SOLO.

For to år siden gjestet Knut Reiersen en fullsatt Bakgård. Opplevelsen var så inntagende at vi har invitert gitarmesteren på ny.

I over 30 år har Knut Reiersrud spilt sine gitarer på utallige scener og begeistret publikum – bokstavelig talt – verden rundt. Hans omgang med strengeinstrumenter – både musikalsk og visuelt er å betrakte som en totalopplevelse. Kong Harald uttalte etter en Reiersrudkonsert i Sør Afrika at han aldri tidligere hadde sett en musiker fysisk forsvinne inn i instrumentet sitt slik som Reiersrud. President Tabu Mbeki tilbød vår gitarist sørafrikansk pass – for å få et ekstranummer – på samme konsert.

Knut er en av Norges beste instrumentalister, en virtuos på gitar, og en magiker på scenen. Tre store påstander, men som faktisk stemmer, alle tre. Han har gitt ut en rekke plater – både soloalbum og album med diverse konstellasjoner opp gjennom årene, der han har mottatt Spellmannprisen for 2 av dem, i tillegg til andre priser har han også mottatt en Dansk Grammy pris.

Han har spilt med storheter som Dr John, Buddy Guy, Stevie Ray Vaughn, David Lindley og spilt inn live plater i land som i Nepal og i Iran. Få andre artister kan matche det!

Knut Reiersrud spiller blues, folkemusikk, indisk, afrikansk, i tillegg til å være en fantastisk improvisator. Med et arsenal av ulike gitarer gir han i sine solokonserter en reise i strengemusikkens geografi.

Med sin enorme erfaring: 14 soloplater, medvirkning på 300 plateutgivelser og turneer på alle verdens kontinenter – er han med sine 51 år nærmest for en levende legende å regne. Med blues i ryggraden – etter læretid i Chicago og New York med folk som Dr John og Buddy Guy – er Knut Reiersrud ALLTID innstilt på levere varene 110 prosent.

Til Arendal kommer Reiersrud alene med sine gitarer. Kjenner vi Knut rett fra radioen så kan vi nok forvente at det blir en del opplysende prat mellom låtene. Akkurat som vi vil ha det i Bakgården; når vi går hjem har vi hatt en musikalsk opplevelse, og vi er en porsjon klokere.

Denne konserten bør du ikke gå glipp av, for det er stor fare for gåsehud! Og – selv om det ikke høres sånn ut; Gåsehud er bra for helsa! Og føles godt!

Sjekk ut hjemmesiden : www.knutreiersrud.no/

blisenelwinOnsdag 9. juli kl 20.00. Lisen Elwin.

Svensk visepop møter amerikansk folkemusikk.

Musikere: Lisen Elwin (sang, gitar), Marcus  Høgqvist (gitar, sang) og Paul Börjesson (bas, sang).

Lisen er en svensk singer-songwriter. Hennes personlige tekster og melodiøse musikk har lenge blitt hyllet av et samstemt kritikerkorps. Musikken beskrives som en skjønn forening mellom moderne vise og amerikansk folkemusikk. Inspirert av artister som Emmylou Harris, Joni Mitchell og Gillian Welch skrev Lisen musikk til sitt første album i Nashville. Resultatet ble den kritikerroste debuten Coming Home (2004), med radiohiten ” Early Morning Sun”.

Benny Andersson (ABBA) ga uttrykk for sin begeistring for platen: «Vilken bra platta! Fina låtar. Stilsäkert! Men framför allt tycker jag du sjunger så jävla bra. Så inlevelsefullt och klart. Och sorgset. Det tar verkligen skruv hos mig…».

På sitt seneste album I mitt akvarium (2012) byr Lisen på et mer nordisk, mykt visepop-sound. Tekstene er på svensk og ofte selvutleverende, som i duetten med Stefan Sundström i sangen ”Ensamhet är priset”. Referanser til den amerikanske folkemusikken gjenfinnes i Lisens samarbeid med den anerkjente amerikanske singer-songwriteren Tom Kimmel, som er medkomponist til sangene ”Allting” og ”Här går min gräns”. Kimmel’s sanger har bl.a. fremførts av storheter som Johnny Cash, Nancy Griffith, Linda Ronstadt, Waylong Jennings og Joe Cocker. I forbindelse med slippet av I mitt akvarium fulgte intervjuer og fremføringer i de største svenske dagsavisene, i radio og på TV (bl.a. live i SVTs Go’kväll og TV4 Nyhetsmorgon; se også vedlagte intervju med Lisen i Svenska Dagbladet).

För mer info om Lisen: www.lisenelwin.se

Lisen på YouTube www.youtube.com/playlist?feature=edit_ok&list=PLFD34599B922FC255

Lisen på Spotify: Lisen Elwin

bpolkabjornOnsdag 16 juli kl. 20.00: Polkabjørn & Kleine Heine duo.

Jodling, gravferdslåtar og strupesong.

Bjørn Tomren sang/gtr, Heine Bugge trekkspill/sang.

En tilfeldig deltagelse på Jodlefestival i Huttwil, Sveits sommeren 2007 resulterte i duoen Polkabjørn & Kleine Heine. Knappe 5 år senere har de spilt for både konge og fillefrans, bokstavelig talt. Polkabjørn er antageligvis den eneste i verden som har jodlet for kongen, dronningen og utenriksministeren på samme tid, under åpningen av festspillene i Bergen i 2008. Polkabjørn er ikke bare Nord Europas beste jodler (hvis man ikke regner med de baltiske landene), men har også blitt en anstendig strupesanger etter å ha gått i lære hos den verdenskjente strupesangkvartetten Huun-Huur-Tu.

Trekkspill virtuosen Kleine Heine var allerede som 14 åring en veletablert jazzmusiker og var blant annet den anerkjente jazzmusikeren Ola Kvernbergs tidligere sidekick. Heine studerer nå ved Grieg akademiet i Bergen og har vokst ut av skyggen til sine tidligere mentorer. Heine har også vist seg å være en middels god  låtskriver med deres nyeste singel  » I like to ski» som ble spilt inn som en HØYST uoffisiell FIS NORDIC WORLD SKI CHAMPIONSHIP OSLO 2011 sang, som overraskende nok landet de jobben med å åpne medaljeutdelingsseremonien hver dag på universitetsplassen i Oslo.

Overraskelsen var like stor for Polkabjørn & Kleine Heine som for resten av verden da de i August 2010 ble annonsert som det offisielle oppvarmingsbandet på den norske delen av A-HA sin avskjeds – stadionturne . Man kan vel ikke si det bedre en Polkabjørn selv : » Vi har tidligere spilt for mange mennesker som ikke kom for å se oss spille, kanskje tusenvis i løpet av årene, men aldri så mange på en gang.»

Den overraskende suksessen skulle følges opp med erobring av jodlingens hjemland Tyskland. Oppvarmingsjobber for Katzenjammer og spillejobb på Europas svar på Bylarm, » Reeperbahn festival» i Hamburg var i boks. Alt lå til rette for å innta Europa med storm da det viste seg at Tyskerne slett ikke var så glad i jodling som man skulle tro. Som en av festivalens representanter Medita Schnabel uttalte i et Intervju med Bergens Avisen som møtte bandet i Hamburg:

» Jeg er redd for at de har et talent som tyskerne aldri vil oppdage(…), for oss er jodling ekstremt harry, antikvarisk og utdatert (…) det gjør meg trist på bandets vegene, personlig syntes jeg de er helt fantastiske.»

Til tross for tilbakeslaget sendte NRK likevel dokumentaren ” kunsten å jodle” i beste sendetid lørdag 03.mars 2012, i dokumentaren følger vi Bjørn og Heine i deres søken etter jodlekongen Franzl Lang.

Repertoaret er variert og består av jodling fra både Tyskland, Sveits, Østerrike og Norge. Hvem kan vel glemme den østerrikske hurralåten fra 1939; » Mein vater ist ein appenzeller» eller den norske landeplagen fra 1942; » Jeg er fra Romsdalen Norges Tyrol»?

Det eneste som er sikkert er at Polkabjørn & Kleine Heine er en gruppe det ikke er mulig å være mentalt forberedt på.

http://stageway.net/artist/polkabjorn-kleine-heine

bmariebergman17. August kl 20.00. Marie Bergman.

Sveriges singersongwriters førstedame! Den mänskliga faktorn.

Marie Bergmann har i mange år vært en av Skandinavias mest personlige og tydelige stemmer. Med en allsidig musikalsk kraft og tekster som engasjerer berører hun et stort publikum. Marie er en artist som aldri har stanset i sin kunstneriske utvikling, men som stadig fanger opp nye impulser. Hun er nærmest en levende legende innen visesjangeren. Få artister har turnert så mye i Sverige og Norden, hun har spilt på de fleste festivaler, blant annet fire ganger i Roskilde og Västervik. Dette er andre gangen Marie gjester Bakgården.

Marie begynte å vise seg på viseklubber i Stockholm på 60-talet. I 1968-69 sang hun i Putte Wickman band. 1969-1973 var hun medlem av Familie-Four med kontinuerlige investeringer i de svenske hitlistene. 1974 begynte solokarriere, fra det første album «My Face» til den siste «Marie og de tre vise menn» har blitt 20 plater. Ved siden av sine egne komposisjoner, har Marie Spilt inn en rekke jazzskiver, og utforsket den svenske viseskatten.  Hun har vunnet den svenske Grand Prix tre ganger, 1970, 1971 og 1994.

Når hun gjester Bakgården i år er det med sanger fra sitt nye album ”Den mänskliga faktorn” Om albumet sier hun:

”Jag samlar ihop mina sånger nu. Jag laddar dem med den röst jag är i dag, tolkar dem på nytt. En spännande och utmanande resa.”

Marie Bergman har en imponerende merittliste i bagasjen. Hun har gitt ut 18 album, tolv med sitt eget materiale. Utnevnt i Sverige til ”urmoder för Skandinaviens singersongwriters,” musiker, strålende gitarist , professor og inspirasjon for et stort antall musikere og sangere / vokalister. En lidenskapelig stemmepioner som også bygger broer mellom folkemedisinen og den nyeste forskningen om stemmens kurativ og rehabiliterende effekt . Det ville ha vært lett med et enkelt skuldertrekk å plukke opp en liten vakker bukett sanger fra fortiden, og anse det bra nok på den måten. Men nysgjerrighet og utvikling har alltid vært sterke drivkrefter i Maries liv og gjennomsyret både livet og mer enn førti år av hennes imponerende musikalske karriere.

”Den mänskliga faktorn” heter Marie nye album, en samling av elleve låter, som dekker fire tiår, valgt fra de tolv album Marie utgitt med sitt eget materiale, sammen med to nyskrevne verk. Albumet slippes 28. mai i år.

Det er et organisk og levende lydbilde av kun akustiske instrumenter møter lytteren. Versjonene er rene liveopptak, innspilt i Lasse Englund sitt studio. Bandet består av Marie og langvarig livsledsageren Lasse Englund sammen med bassist Backa Hans Eriksson. Noen sanger ble akkompagnert av perkusjon, noen av en strykekvartett og samtlige har Marie produsert sammen med Lasse.

«Noen av sangene mine har jeg lagt bak meg . Men ”Brevet”, ”Till alla hjärtan”, ”Sång till Iris”, ”Heya Heya” og ”Varje människa bär en historia,” for eksempel, blir med meg videre, i tillegg til noen mindre kjente sanger som fortsatt virker. Ingen nostalgi. Bare sanger med liv i. Jeg ønsker å oppleve tilstedeværelse. Varmt og sterkt. Heftig og oppriktig. Stor og nært. Godt for nervesystemet og kjærligheten, men noen sylskarpe sanger også: ”Det tomma hjärtat vad slår det för…” eller ”En fri röst”, sangen om den myrdede russiske journalisten Anna Politovskaja . »

Sirkelen sluttes når datteren Lina, nesten fire tiår etter at ”Ingen kommer undan politiken» ble skrevet, synger i koret på ny versjon. Helt i tråd med Marie filosofi – reisen fortsetter i nye sirkler. Samlingen begynner med den nyskrevne «Kommer hem,» som handler om å vende tilbake til sitt rette element, igjen og igjen, som i Maries sak alltid har vært hennes egne sanger. De som en gang i tiden, som en liten fjortis, fikk henne til å føle at hun var. For ekte. Det var slik det begynte.

Mer Informasjon:  www.bergmanvoice.comFacebookYouTube

bnualakennedyOnsdag 6 august kl. 20.00. Nuala Kennedy med The Snowflake Trio.

Irsk-norsk samarbeid på høyt plan.

Nuala Kennedy – fløyte, vokal, Vegar Vårdal – fele, hardingfele, Frode Haltli – akkordeon

The Snowflake Trio består av irsk tverrfløyte, akkordeon og fele, alle håndtert av tre utradisjonelle musikere med et tradisjonelt utgangspunkt. I 2010 møttes Vegar Vrådal, Frode Haltli og Nuala Kennedy i Irland for et samarbeid som ga mersmak. Tre allsidige musikere med hele verden som boltreplass har siden spilt sammen på flere festivaler. Trioen har et særpreget repertoar: kjente norske viser får gælisk tekst, tradisjonelle irske riler møter norske hallinger og folkemusikken utvikles gjennom egne komposisjoner. Det hele spilles med rom for uventede innfall, smittende energi og humør, men også med tid til rolige stemninger som bringer tankene hen til trefløytas asiatiske opphav. Med medlemmer som er like bevandret og høyt ansett i klassisk musikk, jazz og selvfølgelig tradisjonell musikk, er denne trioen en unik kombinasjon av virtuose musikere som spiller med en stor følelse av ren fryd og glede.

Gjennom et samarbeid med Telemarksfestivalen har det vært mulig å få Snowflake trio i Bakgården. Dagen etter Bakgården står de på scenen under åpningskonserten i Bø.

Snowflake Trio:  http://www.youtube.com/watch?v=vDk6WtoWcl0
Nuala Kennedy: www.nualakennedy.com/
Vegar Vårdal:  www.kultivator.no/nyheter/
Frode Hatli: www.frodehaltli.com/

Mer om musikerne:
Nuala Kennedys sang og fløytespilling springer ut fra tradisjonell Irsk og Skotsk musikk. Hun er en utøver med en spenstig personlighet, hennes musikk er beskrevet som unikt , stemningsfull og sjelfull.

Nuala vokste opp i Dundalk, et musikalsk område i Irland som har lange historiske forbindelser med Skottland. Her var hun medlem av en lokal keltisk bandet ‘ Ceoltoiri Oga Oghrialla ‘ Hun har også studert klassisk piano.

I Edinburgh ble Nualas lidenskap for tradisjonell musikk ytterligere styrket og her finpusset hun sine instrumentale ferdigheter. Resultatet ble et omfattende repertoar av skotske og irske låter, og trioen Fine Friday ble dannet sammen med gitaristen Kris Drever og felespilleren Anna – Wendy Stevenson. Trioen turnerte mye i Europa, Canada og Australia før de ble oppløst i 2006, etter å ha gitt ut to kritikerroste album.

På samme tid begynte Nualas pågående interesse i skotsk gælisk sang å komme i forgrunnen, og det ble lagt til henne allerede storte repertoar av irske sanger. I 2007 bestemte hun seg for å utdype sin kunnskap om skotsk-gælisk og flyttet til Inverness i det skotske høylandet for å gjennomføre et år med intensive studier. Kombinasjonen av de beste påvirkninger fra de to kulturene i Skottland og Irland, er det som har gjort Nuala artisten hun er i dag.

I 2007 Nuala ut sin første solo -CD ”The New Shoes” til strålende kritikker. Albumet ble kåret til ukens tradisjonelle album i The Irish Times, og havnet på BBC’s 2008 liste over de beste platene fra Skottland. Hotpress Music Magazine kåret platen til høydepunktet for tradisjonell musikk samme året.

Nuala andre soloalbum ”Tune In» kom i 2010 til flotte kritikker.

Nuala har sunget og spilt inn med den amerikanske hipster/indie-poeten Will Oldham – et album som fikk fem stjerner fra MOJO magazine – og hun spilte inn et duo album med den nyskapende kanadiske komponist Oliver Schroer  som ble nominert til Canadian Folk Award i 2012.

Nuala er også en del av den tradisjonelle irske gruppen OIRIALLA . Her er repertoaret musikk og sang fra sørøst Ulster. I bandet sitter de irske musikklegendene Gerry ‘ fiddle ‘ O’Connor , trekkspilleren Martin Quinn og den anerkjente Breton-gitaristen Gilles le Bigot.

‘ Noble Stranger ‘ ( Compass Records 2012 ) ble spilt inn live i det skotske grenser. Coveret har prydet forsiden av irske Music Magazine og Sing Out !

Frode Haltli ble i 2001 ble han kåret til Rikskonsertenes «Årets unge solist, og han mottok andre pris i International Gaudeamus Interpreters Competition 1999 i Nederland. De påfølgende årene etablerte han seg som internasjonal solist og kammermusiker. Han har vært solist med orkestre over hele verden, og opptrådt med samme selvfølgelighet på samtidsfestivaler i Warsawa, Witten og Huddersfield som på internasjonal kammermusikk-, jazz- og folkemusikkfestivaler.

Haltli har samarbeidet med en rekke komponister, blant dem Maja Solveig Kjelstrup Ratkje, Bent Sørensen, Rolf Wallin, Atli Ingólffson, Hans Abrahamsen, Jo Kondo og Sam Hayden.

Debutalbumet «Looking on Darkness» ble utgitt på ECM i 2002 og mottok Spelemannprisen i kategorien samtidsmusikk. På «Passing Images» utgitt på ECM i 2007 medvirker også trompetisten Arve Henriksen, bratsjisten Garth Knox og vokalisten Maja Solveig Kjelstrup Ratkje i en lyrisk utforskning av folkemusikk i retninger mot samtidsmusikk og fri improvisasjon. Han spiller jevnlig i trioen POING med saxofonist Rolf-Erik Nystrøm og Håkkon Thelin på kontrabass. De har urframført over 60 verker av komponister fra hele verden, og utgitt flere album.

Frode Haltli har vært med på en rekke transkultulrelle prosjekter, og spilt mye musikk med utspring i norsk folkemusikk, først og fremst i trioen RUSK med folkesangeren Unni Løvlid og Vegar Vårdal på fele. Siden utgivelsen av «Yeraz» på ECM i 2008 med saxofonisten Trygve Seim, har han også turnert mye med denne duoen.

I 2013 ble han nominert til Spellmannsprisen 2012 i åpen klasse for plata Arne Nordheim Complete Accordion Works

Vegar Vårdal er en allsidig artist og pedagog. Han jobber både som danser og musiker, med fele og hardingfele som hovedinstrument.

Som folkemusiker virker han for det meste som soloartist, som studiomusiker, eller i grupper som RUSK, fant & fente, Snowflake Trio, Stolen from Norway og i duo med Patrik Andersson. Fra de siste årene trekker han fram en intimkonsert han hadde i Nidarosdomen, prosjektet Solbøn med et kor i Oslo, folkemusiker på Les Miserables på Oslo Nye teater i Oslo, kappelmester og utøvende folkemusiker på oppsetningen Erasmus Montanus på Nationaltheateret. Han har vært med i husbandet under Peer Gynt stemnet på Vinstra. Gruppa RUSK har gitt ut to plater, med gode kritikker – og har tre år på rad fått ensemblestøtte fra Norsk Kulturråd som de bl.a. har brukt på plate og turnévirksomhet. Med Patrik Andersson gav han ut platen “Finnskogen Brinner”, og den vant prisen for beste danseplate (tradisjonelt samspill/ gammeldans) under Folkelarm i 2008.

Vårdal er også felelærer, og er knyttet som folkemusikklærer til institusjonene Norges Musikkhøgskole, landslinja for folkemusikk ved Vinstra vgs, Toneheim folkehøgskole og en liten prosent på Foss vgs i Oslo. Han sier det er både interessant og utfordrende å være pedagog for gode elever, og det er grunnen til at han har knyttet seg til å mange institusjoner som driver med folkemusikkopplæring.

For noen år siden startet han i samarbeid med Studieforbundet Kultur og Tradisjon og NTNU høyskolestudiet Norsk, folkelig dans. Han er hovedlærer på dette deltsidsstudiet med base i Vågå. Av sceniske danseprosjekter er det først og fremst gruppa fant & fente som han har drevet med de senere år. Her utvikles et nytt konsept rundt folkedans på scenen. Vårdal er med både som koreograf og musiker.

De siste årene har han hatt mange spennende oppdrag og prosjekter. Til Nordsjøfestivalen 2006 hadde bl.a. Knut Egil Kristiansen og Vårdal et bestillingsverk de kalte Reglerapp. I 2002 skrev han sammen med to andre musikere bestillingsverket Hilme og Hav, og dette satte også spor. I 2004 ble han A-klassespellemann, og ble med det rangert som en av landets beste folkemusikere. Han har hatt flere elever som har gått ut med toppkarakterer fra Ole Bull Akademiet på Voss og Vinstra vgs, og har også begynt å arrangere mer musikk, og være lærer for ensembler.

bmichaelwieheOnsdag 13.august, Mikael Wiehe solo.

”Kjälek & Politik”

Mikael Wiehe var sommeren for ti år siden Bakgårdens store trekkplaster. Billettene ble lagt ut for salg i begynnelsen av mai og de ble revet bort. Etterspørsel etter billetter var så stor at vi måtte sette opp en ekstra forestilling samme dag. Billettene til denne ekstrakonserten ble solgt første dag de lå ute.

Når så endelig dagen kom – 25. august 2004 – så regnet det i bøtter og spann. Det regnet som det kanskje aldri senere har gjort under en forestilling i Bakgården. Men en opplagt Mikael Wiehe varmet og fikk begge publikumene i strålende stemning. Etterpå hadde arrangøren følelsen av å bli takket for arrangementet av bortimot 400 mer eller mindre gjennombløte publikummere – en uforglemmelig aften i Bakgården.

Endelig kan publikum i bakgården igjen se frem til en trivelig kveld med den engasjerte og folkelige skåningen.

Det har nå gått 50 år siden Mikael Wiehe sto på scenen for første gang. Siden da har han vært en av Sveriges fremste låtskrivere med over 2 millioner solgte album. Våren 2014 reiser han for første gang på mange år på en soloturné.

Wiehe’s sanger har blitt spilt inn av slike artister som Monica Zetterlund, Empire, Timbuktu, Rikard Wolff, Heavens, Thåström og Tomas Ledin. En lang liste med sanger som Titanic, Flickan og Kråkan. Den jag kunde va, Mitt hjärtas fågel og Vem kan man lita på  har blitt klassikere. I de senere årene har Wiehe turnert med ulike konstellasjoner av musikere, men våren 2014, reiser han for første gang på mange år på en soloturné. Det blir en turné med både nye og gamle sanger sammen med Mikael Wiehe’s utrolige historier og refleksjoner. Dette kommer til å bli en intim og personlig kveld hvor han kommer nært sitt publikum.

Mikael Wiehe er en av Sveriges beste og mest suksessrike artister. Helt fra tida sammen med Hoola Bandoola Band og sin musikalske og politiske tvilling Bjørn Afzelius på begynnelsen av syttitallet og fram til nå, har hans røst og musikk nådd et usedvanlig stort publikum.

Den politiske bevisstheten og engasjementet har alltid preget Wiehe’s arbeid. Om seg selv sier han:

– Jeg er glad, en smule stolt, men framfor alt takknemlig for å ha fått tilhøre en generasjon som så verden, fant den ond, og som bestemte seg for å gjøre noe med den.

Wiehe er kjent for sin levende engasjement og smittende humor. Med en lang karriere bak seg kunne han fort ha vært en anakronisme, men er det ikke. Gjennom sine historier og kommentarer til fjerne og nære begivenheter, viser han han sitt engasjement over uroen i verden. Over urett mot mennesker og politisk maktmisbruk, men også for vennskap, nærhet og kjærlighet.

Med fare for egen sikkerhet har han bl.a. engasjert seg sterkt i kampen mot den svenske ny-nazismen og opplevd å få en bombe sprengt utenfor sitt og familiens hus.

Under en konsert i Harstad ga han denne oppfordringen: «Rasismen og fascismen stikker igjen fram hodene sine og vokser seg sterkere i Europa. Noen må se, høre og ta til motmæle. Og hvis det er noen jeg venter skal stå i første rekke i denne kampen, er det dere, mitt publikum.»

Arrangør: Arrangementskontoret i samarbeid med Arendalsuka.

Mikael Wiehes offisielle hjemmeside www.hoolabandoolaband.se

bjanegelandTorsdag 14. august  kl. 19.00. Jan Egeland. Generalsekretær i Flykt-ningehjelpen  tidligere undergeneral-sekretær i FN – kåserer:

Hvordan går det med verden på vårt vaktskifte?

Få, om noen, har som vi nordmenn fått oppleve at forfedrenes drømmer om rikdom, fred og trygghet er blitt overoppfylt.

Men hvordan går det med resten av verden?  Bak nyhetsflommen om kriser, konflikter og kjendiser skjuler det seg mange positive trender for folk flest i vår globaliserte samtid. Verden er trolig bedre enn sitt rykte: Etter den kalde krigen har tilværelsen blitt fredeligere og tryggere og livet lengre og bedre for et flertall på kloden.

Jan Egeland har som hjelpearbeider, fredsmegler og menneskerettsaktivist besøkt mer enn hundre land og de fleste kriseområder i vår tid. Han vil gi en statusrapport over hvordan vi har forvaltet verdenssamfunnet på vårt vaktskifte, skissere de største utfordringene vi står overfor og fortelle hvorfor han, tross alt, fortsatt er optimist.

Jan Egeland var statssekretær i Utenriksdepartementet 1990-1997, han var spesialutsending for FN til Latin-Amerika 1998-2001, og generalsekretær i Norges Røde Kors 2001-2003. Inntil 2006 var han FNs visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp (OCHA). Fra 2007 til 2011 var han direktør ved Norsk Utenrikspolitisk institutt. Han har vært Europadirektør i Human Rights Watche og en av visedirektørene i hovedorganisasjonen. For tiden er han Generalsekretær i Flyktningehjelpen.

Egeland har tidligere arbeidet som journalist i NRK og var lenge aktiv i Amnesty International. Han har publisert en rekke artikler og rapporter om konfliktløsning, humanitært arbeid og menneskerettigheter. I 2007 ga han ut boken Det nytter. Rapport fra frontlinjene på Aschehoug forlag. Den inneholder Egelands øyenvitneberetninger fra hans tid som leder av OCHA og tidligere oppdrag.

Arrangør: Arendalsuka. Gratis inngang.

brondokvartettenFredag 15 august kl.18.00. Rondokvartetten

Rondokvartetten består av Katinka Nilssen, Alfred Linus Wang, Njord Kårason Fossnes og Maja Barratt-Due, og til tross for medlemmenes unge alder, født 1999-2001, feiret kvartetten i 2013 sitt 5-årsjubileum.

En av de første store begivenhetene for Rondokvartetten var seminaret med Vertavo i forbindelse med deres 25-års jubileum i 2009. Siden har kvartetten holdt store konserter, blant annet på festival i Italia i 2012 og Århus konserthus i 2013. Sommeren 2013 var medlemmene gruppeledere for strykerne i Norsk barnesymfoniorkester.

I 2014 har Rondokvartetten spilt konsert for Musikkens venner i Drammen og under Oslo Quartet series i Gamle Logen i Oslo, sammen med Pavel Haas-kvartetten.

Rondokvartetten har fremført musikk blant annet av wienerklassikerne Schubert, Mozart og Beethoven, romantikerne Grieg og Dvorak, 1900-tallets Sjostakovitsj, nålevende Rolf Wallin, fram til kvartettens egen komponist, bratsjisten Njord K. Fossnes.

Høsten 2013 vant Rondokvartetten sin klasse i Midgardkonkurransen, og fikk 1. pris i Ungdommens musikkmesterskap. De har også vunnet Inspirasjonsprisen to ganger i Ungdommens musikkmesterskap. Rondokvartetten er en del av Unge talenter på Barratt Due musikkinstitutt, og ved siden av sin faste lærer Sigyn Fossnes, har de hatt mesterklasser med bl.a. Kari Ravnan, Nick Jones og Dora Schwarzberg. I februar 2014 deltok de på kvartettseminar i London, og i sommer deltar kvartetten ved Aberystwyth Musicfest i Wales.

Kvartetten fremfører musikk av blant annet wiener-klassikerne Schubert, Mozart og Beethoven, romantikerne Grieg og Dvorak og1900-tallets Sjostakovitsj.

Arr: Arendalsuka. Gratisarrangement.

bknutelvikannebolletestangengFredag 22 august kl. 20.00. Knut Elvik & Anne Bolette Stang Eng m/band.

Cornelis Vreeswijk.  ”En Fattig trubadur – Bland skräp och smuts”

Forestillingen er laget av Knut Elvik og Anne Bolette Stang Eng og inneholder sanger av Cornelis Vreeswijk og tekster av Frode Grytten hentet fra novellesamlingen «Rom ved Havet, Rom i Byen» inspirert av bildene til Edward Hopper. Elvik og Eng spiller og synger i stykket og bandet består av Rasmus Solem på tangenter, Espen Larsen på gitar, Dag Tynes på trommer og Ole Kelly Kvamme på bass.

Knut Elvik er kjent for mange i Arendal. Han er en allsidig mann som jobber som instruktør, skuespiller, sanger og manusskriver. Ikke minst er han kjent for sin guiding og fortellerkunst om Arendals historie i Arendalsvandringen. Han har i lang tid vært engasjert som skuespiller ved Den Nasjonale Scene i Bergen og i høst blir han å se der i stykket «Momo- kampen om tiden.»

Anne Bolette Stang Eng er oppvokst på Tromøya, men flyttet fra sørlandet som 18-åring. Hun jobber profesjonelt som skuespiller og sanger og er utdannet ved GITIS- Det Russiske Akademiet for Teater og Scenekunst, Bårdar Akademiet og Oslo Prosjekt Teater. Anne har jobbet ved diverse teatre, blant annet Teater Innlandet, Akershus Teater og har i flere år vært skuespiller på Prøysenspelet. Hun jobber også som voicer, dubber animasjon og leser inn lydbøker.

På Sørlandet var hun sist å se under Prøysendagene på Flatemoen der hun med kollegaer fra Oslo spilte sin egenproduserte Prøysen cabaret; «Og nå kæin myggen kåmmå..»

Til høsten blir hun å se på Det Norske Teatret i Oslo med Prøysen forestillingen «Skaff meg en synder» i regi av Morten Joachim. Denne har i forkant en turné i Hedmark og Oppland og er produsert av Teater Innlandet.

«Bland Skräp och Smuts» handler om en mann og en kvinne i et trøblete kjærlighetsforhold. To mennesker som forsøker å nå hverandre, men som igjen og igjen går i feil retning og skyver hverandre vekk. Om ensomheten i det å være sammen.

Vreeswijks tekster kan være vonde, men også fulle av galgenhumor, selvironi, sarkasme og et preg av skarpe observasjoner av mennesker og samfunn. Han tar opp mange viktige tema; om incest og voldtekt i «Alices Snaps», om alkoholisme og misbruk i «En halv böj Blues», om en sadistisk kriminell i «Personliga Person». Men sangene inneholder også en inderlig lengsel etter en sjelevenn og søken etter kjærlighet og trygghet.

barendalviseklubbOnsdag 27. august kl. 19.00: Amatørene. Viser, country og allsang! Arr: Amatørene.

Fredag 29. august kl. 19.00: Amatørene avslutter Bakgårdssesongen med viser, country og allsang! Arr. Amatørene.

 

 

 

Billetter selges i døra.
logofylkeskommune
støtter Bakgårdskonsertene!